Geologisk undersøkelse av et område er et kompleks av studier som vurderer jordegenskapene og de hydrogeologiske forholdene i området. Undersøkelsesresultatene tjener som grunnlag for design, og bidrar til å unngå feil som kan føre til deformasjon eller svikt i konstruksjonen. Analysen inkluderer studier av jordsammensetning, grunnvannsdybde og seismisk aktivitet. Disse dataene lar oss forutsi jordoppførsel under belastning og utvikle ingeniørløsninger for sikker bygging.
I hvilke tilfeller er det behov for geologi på stedet?
En byggeplass er ikke bare en flat overflate, men et komplekst system med unike egenskaper. Å ignorere dette faktum fører til sprekker i vegger, skjeve døråpninger og oversvømmelse av grunnmurer. Undersøkelser bestilles ikke bare før nye bygninger oppføres, men også under renovering av eldre konstruksjoner, når jordbelastningen øker.
Geologi identifiserer risikoer forbundet med karsthulrom, jordskred og høye grunnvannsnivåer. Uten nøyaktige data er det umulig å forutsi jordens oppførsel under strukturelt press. For eksempel er leirjord utsatt for telehiv, mens sandjord er utsatt for innsynkning.
Hvilke objekter brukes det på?
Størrelsen på konstruksjonen spiller ingen rolle – selv et lett lysthus krever jordanalyse. Undersøkelser utføres for boligkomplekser i flere etasjer, logistikksentre, broer og tunneler. Private utbyggere forsømmer ofte disse undersøkelsene, men dette er en feil. Å velge feil fundament for en hytte kan føre til reparasjoner i løpet av bare 2–3 år.
Stedet påvirker også arbeidets kompleksitet. I myrlendte områder eller i åssider er standardløsninger ikke egnet. Lineære konstruksjoner som gassrørledninger, motorveier og kraftledninger er et spesialtilfelle. Her er det viktig å ta hensyn til endringer i terrenget langs hele ruten.
Etapper
-
Prosessen begynner med en analyse av arkivdata. Geologer studerer rapporter om tilstøtende steder, kart og historier om jordskjelv eller flom. Dette reduserer tiden som kreves for feltarbeid, men erstatter det ikke.
-
Deretter kommer boring. Antall borehull avhenger av utviklingsområdet og terrengets kompleksitet. Dybden varierer fra 5 til 30 meter – tilstrekkelig til å nå stabile lag. Jordprøver sendes til et laboratorium, hvor fuktighetsinnhold, tetthet og kjemisk aggressivitet bestemmes.
-
Den siste fasen er kontorarbeid. Ingeniørene utarbeider en rapport med anbefalinger om type fundament, dreneringssystem og behov for jordkomprimering. Denne rapporten godkjennes av designorganisasjonene og blir en del av den tekniske dokumentasjonen.
-
Områdets geologi er ikke en formalitet, men en investering i en bygnings levetid. Kostnaden for undersøkelser overstiger sjelden 1–2 % av byggebudsjettet, men det forhindrer kostnadene ved å utbedre nødsituasjoner.