Hvilket dekkmateriale bør jeg velge til et drivhus?

Dagens byggematerialer for drivhus tilbyr utmerkede varmeisolasjonsegenskaper, noe som gjør det mulig å dyrke grønnsaker eller frøplanter selv i kaldt klima. Produsenter tilbyr gartnere et bredt utvalg av dekkmaterialer, hvert med sine egne fordeler og ulemper.

Du kan kontakte selskaper som kan hjelpe med levering og installasjon av drivhus. Det er imidlertid viktig å kjenne til de ulike typene dekkmaterialer for å velge det rette for deg.

Vanlig og forsterket polyetylenfilm og PVC-film

Polyetylenfilm er et tradisjonelt og budsjettvennlig dekkmateriale som finnes i varierende tykkelser og gjennomsiktighetsgrader. Den er ideell for små drivhus og drivhusbed. Polyetylen beskytter mot vind og tidlig frost, og skaper en behagelig temperatur for plantevekst. De åpenbare ulempene inkluderer kort levetid og intoleranse for lave temperaturer (under -10–12 °C).

Forsterket film er et trelags stoff med et polymernett i midten. Det tilbyr flere fordeler som vanlig polyetylen mangler:

— Materialets dampgjennomtrengelighet hindrer kondens og gir lufttilgang.
— Tåler temperatursvingninger under null.
– Materialet er slitesterkt og enkelt å installere.

Polyvinylkloridfilm er et tett og slitesterkt materiale med utmerkede lysgjennomgangsegenskaper, men blokkerer infrarøde stråler. Et drivhus dekket med PVC-film opprettholder en konstant temperatur selv om natten. Materialet tåler ikke temperaturer ned til -15 °C.

Filmbelegg for drivhus er festet til en ramme laget av trebjelker, metallprofiler eller plastrør.

Glass- og polykarbonatplater i drivhuskonstruksjon

Glassdrivhus er funksjonelle og slitesterke, men de er ganske dyre. Glass holder godt på varmen inne i drivhuset og beskytter mot ugunstige værforhold. Glass er imidlertid et ganske skjørt og tungt materiale, noe som gjør montering vanskelig.

Å bygge drivhus av gamle vinduskarmer blir stadig mer populært. Dette gir betydelige besparelser på materialer for et pålitelig drivhus.

Polykarbonat er mye brukt i drivhuskonstruksjon. Cellulært polykarbonat, som har god varmeisolasjon og lysgjennomsiktighet, er det foretrukne valget for disse formålene. Ulempene med et slikt drivhus inkluderer den høye kostnaden for dekkmaterialet og potensialet for deformasjon ved høye eller lave temperaturer. For å sikre at strukturen varer så lenge som mulig, anbefales det å beskytte kuttekantene på polykarbonatplatene med spesielle hetter.

Agrofiber

Agrotekstil, eller agrofiber, er et lett, miljøvennlig materiale med lang levetid. Det finnes i forskjellige tettheter og farger. Hvit agrofiber med høy tetthet brukes til drivhusbygging. Dette materialet har følgende positive egenskaper:

— Agrofiber kan føre væske gjennom uten å absorbere den.
- Beskytter mot frost og holder på varmen.
- Gir utmerket beskyttelse mot hagl og skadedyr.
— Materialet slipper gjennom luft og hindrer kondens.

Tekstilen er enkel å jobbe med, og det lette materialet eliminerer behovet for en forsterket ramme. Fiberen festes til drivhusets buer eller lekter med bånd. På slutten av sesongen fjernes materialet, rengjøres og lagres til neste år. Til tross for alle fordelene er dette dekkmaterialet dyrt.

For å bygge en drivhusramme brukes tre (bjelker, lameller), metallprofiler og armeringsjern, eller plastrør. Hver gartner velger form, størrelse og byggematerialer basert på budsjettet og den spesifikke plasseringen for drivhuset. Det legges spesiell vekt på klimaforholdene, valg av et tett dekkmateriale om nødvendig, og konstruksjon av en solid drivhusramme.